Da var det kanskje på tide...

...å legge ut et lite innlegg om hva som skal skje i juni.

 Som noen har fått med seg skal vi bli foreldre! 

12.juni er den magiske termindatoen og det vil si at jeg (i følge kenyanske leger) er 18 uker på vei. Magen har de siste ukene kommet til syne og jeg er ganske så sikker på at jeg iblant kjenner barnets bevegelser.

De første månedene var vel da jeg kjente det mest på kroppen. Konstant dødstrøtt og kunne fint sove 2-3 timer på dagtid uten problemer (noe som er ganske langt i fra mitt vanlige jeg). To dager fikk jeg føle på kvalmen. Da så jeg for meg at de neste månedene kunne bli ekstremt lange! Men nei da, kvalmen gav seg raskt, heldig der! Nå merker jeg nesten ingenting, bortsett fra de små kilebevegelsene like under navlen og at jeg ikke lenger får på meg alle klærne mine. Hva jeg skal ha på meg når jeg kommer til Norge om noen uker kan jo bli en utfordring. Er tross alt litt enklere med sommerklær her i Afrika...

Ultralyd har vi vært på to ganger. Første gang i uke 10 da vi virkelig fikk konstantert at det var liv i magen (før Jon-Andreas skulle ut og reise i to uker) og andre gang for to dager siden. I Norge er det jo vanlig å få første ultralydundersøkelse i uke 18, så da tenkte vi at det kunne være kjekt med en ny undersøkelse her også, med håp om å få vite kjønnet! Men her må vi desverre smøre oss med mer tålmodighet. Barnet så heldigvis ut til å være friskt og raskt, bevegde seg masse (mange bra ansiktsuttrykk i fra Jon-Andreas), men til tross for at damen som utførte ultralyden sa at hun så hva slags kjønn det var, ville hun ikke fortelle det til oss. Her til lands var det ikke vanlig å få vite det før om først noen uker. Vet ikke grunnen jeg, men kan vel være det har noe med abortgrense å gjøre. Frustrerende var det, men overlever nok! Time hos fastlege i Norge er i alle fall booket og håper også å få til en ultralyd imens jeg er hjemme. 

Planen for det neste halve året er i alle fall følgende: Vi reiser begge til Norge til påske. Jeg for å bli værende og Jon-Andreas på påskeferie. Deretter reiser han til Nairobi for noen uker. Det blir sikkert ikke så artig å være fra hverandre den siste tiden, men forhåpentligvis kommer Jon-Andreas tilbake i god tid før termin! Sommeren tilbringes nok i Bærum, på fjellet, Halden og tradisjon tro i Danmark, og så reiser vi sannsynligvis tilbake til Nairobi i midten av august (etter det berømmelige Grenserittet). Kontrakten til Jon-Andreas går ut i midten av oktober, så vi blir i alle fall værende i Nairobi til da. Så får vi se hva vi gjør, kanskje blir vi værende, kanskje flytter vi til et annet land eller kanskje flytter vi hjem til Norge. Vi vet ikke. 

Uansett ikke noe vi stresser med. 

Nå nyter vi bare å tenke på det lille underet i magen min og gleder oss til å kunne dele sommeren med dere i Norge!