Det er egentlig ikke veldig stress å være alene med en baby og to hunder, men når nå fuglene i hagen vår har funnet det for godt for andre dag på rad å fly inn, blir det noget mer action.
I går ble kjøkkenet invadert, mens i dag sto trappeoppgangen for tur.
Se for dere dette:
Anna Alette har akkurat våknet, er supersulten og derfor veldig sutrete. Jeg setter meg ned for å gi henne mat, men i det jeg setter meg kommer det en dueliknende fulg flyvende inn gjennom døren og opp i andre etasje. Hundene i full fart etter. Fuglen setter seg fast i gitteret på vinduet og sklir sakte med sikkert ned i første etasje. Hundene er heldigvis så dumme at de blir stående i andre etasje noen sekunder. På dette tidspunktet har jeg kommet meg opp, med en sutrende Anna Alette på armen, jeg klarer heldigvis å få lukket Charlie inn på soverommet før jeg igjen løper etter Peanut. Jeg klarer heldigvis å få tak i henne og roper på vår dagvakt som befinner seg i hagen. (Takk og lov for at han var der!) Han får fuglen ut og ser til at den kommer seg. Da jeg trodde fuglen hadde fløyet slapp jeg hundene ut igjen, - men det skulle jeg ikke gjort. Fuglen hadde tydeligvis blitt litt skadet (eller bare fortsatt litt fortumlet) og befant seg fortsatt på gresset... Så kan dere jo tenke dere hva som skjedde... Huff og huff! Jeg velger å tro at det var matvraket Peanut som gikk til angrep først (hun spiser tross alt på døde dyr hun finner i skogen). Heldigvis var vakten vår ikke langt unna og fikk avverget et blodbad, men fuglen døde stakkar!
Så nå håper jeg på at ryktet har gått blant fuglene utenfor og at vi ikke får besøk igjen i morgen!
(her er noe av det fuglen etterlot seg + mye mye mer!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar