Da var endelig blogspot oppe igjen og jeg kan legge ut litt flere bilder!
I går var vi invitert på middag til Jean-Claude og familien i Ngong med beskjed om at vi skulle få med oss en valp hjem. Vi visste at det skulle være en tispe med blanding av labrador, rotweiler og ridgeback, men mer visste vi ikke. Ngong ligger på andre siden av byen, så vi forhørte oss med Jean-Claude når vi skulle reise fra Runda. Kl 17.00 kjørte vi i retning Ngong. Været var strålende og det var god stemning i bilen, inntil vi traff trafikken...
Turen som skulle ta én time tok tre!
Så kl 20.00 var vi altså fremme i Ngong.
God mat og nydelige mennesker.
Og denne trøtte lille krabaten! Tispen vi egentlig skulle få viste seg å ikke være helt stabil, så derfor hadde de tatt en sjefsavgjørelse på å gi bort broren i stedet.
Ikke mer enn syv uker gammel.
Tullet inn i et pledd tok vi han med oss hjem.
Vårt nye familiemedlem var tydeligvis ikke så veldig vant til å kjøre bil stakkars, for halveis kastet han opp i hele forsetet. Herlig!
Natten gikk finfint! Vi la en varmeflaske under teppet hans og tror det hjalp litt mot savnet av mor.
Da jeg kjørte Jon-Andreas på jobb i dag bestemte vi oss for å kalle han for Charlie.
Han har fulgt i mine fotspor store deler av dagen, så på et tidspunkt måtte jeg vise han hagen.
Ikke så veldig modig enda...
Men leken er han!
Utpå ettermiddagen fikk vi besøk av Ida og Olav.
Olav syntes det var fryktelig morsomt med en ny krabat i huset!
Charlie syntes også det var spennende med et lite menneske.
Det tar nok litt tid til han er helt husren (tror vi har brukt ca 3 tørkeruller i løpet av dagen), men det overlever vi. Han er jo så nydelig! For øyeblikket ligger han på fanget til Jon-Andreas og får litt kos.
Etter å ha kjent Charlie i ett døgn virker han som en skikkelig kosehund, - og det er jo hyggelig! Bortsett fra å tisse på gulvet, sove og leke, smyger han seg mellom bena våre i håp om litt kos og klapp.
Må også bare fortelle at vi i dag oppdaget termitter i plenen. John (vår alt-muligmann) ble satt på saken (en må finne dronningen for at termittene skal forsvinne). Dronningen befinner seg ofte der det er dype hull i jorden, så John startet derfor å grave og sikkert en halvmeter under overflaten fant han denne:
Dronningen var va 8-10 cm lang og skikkelig ekkel!
Nå satser vi bare på at det ikke er flere...
So nydeleg lite dyr! (hunden altså) Det må vera fantastisk, og svært rart, å få eit slikt lite vesen i hus - eg hugsar vår berre ville sova viss me la handa ned i kassen hennar om kvelden. Me bytte på å sova på kjøkenet med henne i ei veke
SvarSlettVeldig fin hund! Gøy gøy!:) termittene derimot: æsj.. men godt dere kan bli kvitt dem!
SvarSlett