Myter og kjerringråd

Egentlig har vi ikke vært så veldig stresset på å få vite kjønn på babyen. Det hadde selvfølgelig vært moro å finne det ut litt tidligere, men samtidig kunne vi også da gå lenger å fundere på hva det kunne være.

Ikke at jeg har lest og fulgt med på så mange nettsider for gravide, men noen har det jo blitt og overalt finnes det artikler om myter/tegn/kjerringråd for å tyde kjønnet på babyen i magen. 

Nå som vi vet (mest sannsynlig) at det er en jente, er det jo litt artig å gå tilbake og se på hva som stemte og hva som ikke stemte.

Her er noe i fra listen:

 "Ligner magen en basketball og sitter lavt, blir det en gutt. Ligner den en vannmelon og sitter høyt, blir det jente. Dersom det ikke synes bakfra at du er gravid, venter du en gutt. Ses det tydelig, ventes en jente." 

- Litt vanskelig å kommentere dette selv, men mistet ganske så tidlig livvidden min og Jon-Andreas mener at det synes bakfra.

"Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente."

- Her tok myten grundig feil gitt! Ikke kvalm i det hele tatt.

"Er hjertelyden under 140 slag i minuttet, skal det tyde på en gutt. Er den over 140, ventes en jente."

- Denne stemmer så absolutt. På alle tester jeg har tatt har hjertelyden ligget på godt over 150.

"Er barnet særdeles livlig under svangerskapet, blir det nok en gutt. Jenter er mer bedagelige."

- Nå har ikke jeg så mye å sammenlikne med, men allerede i uke 15-16 var jeg sikker på at jeg kunne kjenne babyens bevegelser (noe som skal være ganske så uvanlig for førstegangsfødende). I dag, uke 24+, er det full fest i magen morgen som kveld. Ikke veldig bedagelig altså. 

 "Hvis du får en del kviser, forvent at du blir mor til ei jente."

- Yupp!

"Har du kraftige humørsvingninger, sies det at du venter ei jente."

- Dette kunne vel sikkert Jon-Andreas svare bedre på, men ettersom han er på vei til Kairo får jeg ta det selv. Ikke godt å si egentlig. Hormoner er det jo uansett, så humørsvigninger blir det vel, men om de er så kraftige vet jeg sannelig ikke...

"Hold et gullkjede med anheng over håndleddet. Svinger kjedet fram og tilbake blir det en gutt. Hvis kjedet går rundt i ring blir det ei jente."

- Denne er litt morsom. På torsdag kveld var vi ute og spiste middag med en kollega av Jon-Andreas, Ana og hennes mann. Gullkjedet som alltid er med i hennes veske (hun tror sterkt på denne myeten) kom selvfølgelig opp. Ana testet både meg og Jon-Andreas og kunne med begge slå fast at det var en jente. Treffprosenten hennes (som allerede var veldig høy) steg altså enda noen prosenter. Funny!

"Det kinesiske fødselskartet: et 700 år gammelt kart skal ha fortalt mange vordende mødre om de ventet en gutt eller ei jente. Ut fra når barnet ble unnfanget og hvor gammel mor er, viser kartet hvilket kjønn som er det mest sannsynlige."

- Stemmer.

 "De fleste får et spesielt sug etter enkelte matvarer under graviditeten. Har du et sug etter sitrusfrukter, venter du antagelig ei jente. Har du lyst på noe salt, som potetgull eller popcorn, blir det en gutt. Har du derimot lyst på noe søtt, som sjokolade eller is, er det ei jente."

- Vet ikke helt om jeg tror på denne her. Kan ikke si at jeg har hatt sug etter verken sitrusfrukter, salt eller søtt. De første månedene spiste jeg omtrent ikke noe godteri, behovet var ikke tilstedet i det hele tatt. Den siste måneden har nivået steget en del, men tror heller det har med at man litt for fort blir avhengig av sukker. Det skal legges til i forrige tråd at jeg frem til uke 19 kun la på meg 0,5kg, så den drastiske vektøkningen min de siste ukene har forhåpentligvis ikke bare å gjøre med noen sjokoladeplater. Heldigvis har jeg alltid (i Kenya) tilgang på mye god frukt, så nå prøver jeg å snu trenden! Tjukk skal jeg vel bli uansett, men kan jo prøve å begrense økningen noe.

Ellers må jeg legge til dette:

- Sønnen til en god kollega av Jon-Andreas, fortalte foreldrene sine etter vi hadde truffet på dem i skogen en dag at han var overbevist om at det skulle bli en jente. I følge mor og far hadde han ikke så rent sjelden rett i sine spådommer. Morsomt!

- Kommer jo ikke unna den berømte magefølelsen og allerede etter første ultralyd (uke 10) sa den meg at vi ventet en jente. Mange har spurt meg om hva jeg tror det kommer til å bli, men av en eller annen grunn har jeg ikke følt for å si min virkelige mening, kanskje i frykt for å ta feil, ikke vet jeg. Vi ville jo uansett blitt like glade for en gutt, som jente. 

Så nå om det viser seg at ultralyden tok feil (det skjer jo!), kan vi alle le litt av dette innlegget. Hihi. 

Og imens er vi på jentenavnjakt! (Men resultatet får ingen vite før i juni...)