Myter og kjerringråd

Egentlig har vi ikke vært så veldig stresset på å få vite kjønn på babyen. Det hadde selvfølgelig vært moro å finne det ut litt tidligere, men samtidig kunne vi også da gå lenger å fundere på hva det kunne være.

Ikke at jeg har lest og fulgt med på så mange nettsider for gravide, men noen har det jo blitt og overalt finnes det artikler om myter/tegn/kjerringråd for å tyde kjønnet på babyen i magen. 

Nå som vi vet (mest sannsynlig) at det er en jente, er det jo litt artig å gå tilbake og se på hva som stemte og hva som ikke stemte.

Her er noe i fra listen:

 "Ligner magen en basketball og sitter lavt, blir det en gutt. Ligner den en vannmelon og sitter høyt, blir det jente. Dersom det ikke synes bakfra at du er gravid, venter du en gutt. Ses det tydelig, ventes en jente." 

- Litt vanskelig å kommentere dette selv, men mistet ganske så tidlig livvidden min og Jon-Andreas mener at det synes bakfra.

"Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente."

- Her tok myten grundig feil gitt! Ikke kvalm i det hele tatt.

"Er hjertelyden under 140 slag i minuttet, skal det tyde på en gutt. Er den over 140, ventes en jente."

- Denne stemmer så absolutt. På alle tester jeg har tatt har hjertelyden ligget på godt over 150.

"Er barnet særdeles livlig under svangerskapet, blir det nok en gutt. Jenter er mer bedagelige."

- Nå har ikke jeg så mye å sammenlikne med, men allerede i uke 15-16 var jeg sikker på at jeg kunne kjenne babyens bevegelser (noe som skal være ganske så uvanlig for førstegangsfødende). I dag, uke 24+, er det full fest i magen morgen som kveld. Ikke veldig bedagelig altså. 

 "Hvis du får en del kviser, forvent at du blir mor til ei jente."

- Yupp!

"Har du kraftige humørsvingninger, sies det at du venter ei jente."

- Dette kunne vel sikkert Jon-Andreas svare bedre på, men ettersom han er på vei til Kairo får jeg ta det selv. Ikke godt å si egentlig. Hormoner er det jo uansett, så humørsvigninger blir det vel, men om de er så kraftige vet jeg sannelig ikke...

"Hold et gullkjede med anheng over håndleddet. Svinger kjedet fram og tilbake blir det en gutt. Hvis kjedet går rundt i ring blir det ei jente."

- Denne er litt morsom. På torsdag kveld var vi ute og spiste middag med en kollega av Jon-Andreas, Ana og hennes mann. Gullkjedet som alltid er med i hennes veske (hun tror sterkt på denne myeten) kom selvfølgelig opp. Ana testet både meg og Jon-Andreas og kunne med begge slå fast at det var en jente. Treffprosenten hennes (som allerede var veldig høy) steg altså enda noen prosenter. Funny!

"Det kinesiske fødselskartet: et 700 år gammelt kart skal ha fortalt mange vordende mødre om de ventet en gutt eller ei jente. Ut fra når barnet ble unnfanget og hvor gammel mor er, viser kartet hvilket kjønn som er det mest sannsynlige."

- Stemmer.

 "De fleste får et spesielt sug etter enkelte matvarer under graviditeten. Har du et sug etter sitrusfrukter, venter du antagelig ei jente. Har du lyst på noe salt, som potetgull eller popcorn, blir det en gutt. Har du derimot lyst på noe søtt, som sjokolade eller is, er det ei jente."

- Vet ikke helt om jeg tror på denne her. Kan ikke si at jeg har hatt sug etter verken sitrusfrukter, salt eller søtt. De første månedene spiste jeg omtrent ikke noe godteri, behovet var ikke tilstedet i det hele tatt. Den siste måneden har nivået steget en del, men tror heller det har med at man litt for fort blir avhengig av sukker. Det skal legges til i forrige tråd at jeg frem til uke 19 kun la på meg 0,5kg, så den drastiske vektøkningen min de siste ukene har forhåpentligvis ikke bare å gjøre med noen sjokoladeplater. Heldigvis har jeg alltid (i Kenya) tilgang på mye god frukt, så nå prøver jeg å snu trenden! Tjukk skal jeg vel bli uansett, men kan jo prøve å begrense økningen noe.

Ellers må jeg legge til dette:

- Sønnen til en god kollega av Jon-Andreas, fortalte foreldrene sine etter vi hadde truffet på dem i skogen en dag at han var overbevist om at det skulle bli en jente. I følge mor og far hadde han ikke så rent sjelden rett i sine spådommer. Morsomt!

- Kommer jo ikke unna den berømte magefølelsen og allerede etter første ultralyd (uke 10) sa den meg at vi ventet en jente. Mange har spurt meg om hva jeg tror det kommer til å bli, men av en eller annen grunn har jeg ikke følt for å si min virkelige mening, kanskje i frykt for å ta feil, ikke vet jeg. Vi ville jo uansett blitt like glade for en gutt, som jente. 

Så nå om det viser seg at ultralyden tok feil (det skjer jo!), kan vi alle le litt av dette innlegget. Hihi. 

Og imens er vi på jentenavnjakt! (Men resultatet får ingen vite før i juni...)

Endelig!

I dag har vi hatt en ny legeundersøkelse og ultralyd, og vi har fått vite at det blir en...

...JENTE!

Alt var som det skulle med både barnet og meg, så alle hjerter gleder seg!

Jeg har riktig nok gått opp nesten 5kg på 5 uker - noe jeg syntes er litt i overkant - så får prøve å kutte ned på godsakene fremover (om jeg klarer;).

Jenta var superaktiv, men vi fikk både sett armer, ben, tær og fingre.

Lykke på en fredag!

I kveld skal vi feire med taco og brus (eller kanskje noe annet...) 

Jon-Andreas reiser til Kairo for en uke i morgen, så da blir det bare meg, knerten i magen, Charlie og Peanut i Runda Grove. Enda godt jeg har en oppgave som skal skrives og en fin bunke med pensum som kan leses.

Ha en strålende helg alle sammen!

Min flinke mann!

I mens jeg leser pensum om FN, jobber min kjære mann akkurat med det jeg leser om.

Kan jo ikke si annet enn at det er litt stas!

Ettersom dagene mine ikke så veldig spennende å fortelle om, kan jeg heller legge ut hva Jon-Andreas har skrevet for #FNdebatt i dag. Trykk her for å komme til nettsiden, eller bare fortsett å les under.

Urban ungdom og Youth 21

23. februar 2012Ingen kommentarerAktueltUN-Habitat, UNDP, UNFPA, ungdom, urbaniseringJon-Andreas Solberg

Unge mennesker i Sao Paulo som ønsker å gjøre sitt nabolag tryggere for alle som bor der. Foto: Jon-Andreas Solberg.

Verden har aldri hatt en større andel av unge mennesker enn vi har i dag, og aldri har så mange av oss bodd i by.

Dette oppsummerer de to største trendene i det 20. århundre: nemlig urbanisering og ungdom. UN-Habitater FN-organet som har blitt gitt mandatet å jobbe for bærekraftig urbanisering  og urban ungdom.

At vi har en ung befolkning er selvfølgelig litt fjernt fra den norske eller europeiske konteksten, men her i Afrika er det utfordringen både UN-Habitat og politikere generelt møter.

I følge den siste rapporten fra UNFPA om State of the World Population, er omtrent halvparten av jordens befolkning under 24 år. Og ca 1.2 milliarder er mellom 10 og 19 år.

Innen 10 år er nærmere 60% av den urbane befolkningen i Afrika under 18 år. Dette er en utfordring samfunnet og FN knapt har tatt inn over seg.

UN-Habitat har et omfattende program for ungdom finansiert av Norge gjennom en programavtale Utenriksdepartementet og UN-Habitat inngår for to år av gangen. UN-Habitat sorterer politisk sett under Kommunal- og regionaldepartementet, men programavtalen som sikrer pengene til programaktivitetene våre kommer fra Utenriksdepartementet og bistandsbudsjettet.

To av de største aktivitetene våre er Ungdomsfondet som jeg er ansvarlig for og et initiativ som kallesYouth21.

Ungdomsfondet, på engelsk kjent som Urban Youth Fund, gir støtte til ungdomsledede grupper i Asia, Latin Amerika og Afrika opp til 25,000 USD. Gruppene søker om støtte til UN-Habitat for å gjennomføre et ettårig prosjekt som blir fulgt opp av oss underveis. Så langt har vi gitt nærmere 3 millioner USD i støtte til 172 ungdomsgrupper.

Årets utlysning har deadline 15. april og vi regner med at rekorden fra i fjor med antall søknader kommer til å bli slått.

Den andre store aktiviteten for tiden er som nevnt Youth21. Kjernespørsmålet og utgangspunktet for hele initiativet er: hvordan kan unge mennesker være med å bestemme i FN? FN er, og har vært, en mellomstatlig organisasjon. Det er stater som er medlemmer, og det er stater som bestemmer.

Uten god planlegging i dag vil hovedveksten av urban vekst skje i slumområder slik som her i Sao Paulo, Brasil. Foto: Jon-Andreas Solberg.

Likevel, verden er veldig annerledes i dag enn i 1945 når FN ble etablert. I dag spiller ikke-statlige organisasjoner, såkalte NGOer, en stadig viktigere rolle i både internasjonal og nasjonal politikk, og ingen som har fulgt med på utviklingen i Libya, Tunisia, Yemen og Egypt kan lenger benekte at ungdom er en sterk endringsaktør i et samfunn!

For å bli oppfattet som relevant også i det neste århundre er det viktig at FN har evnen til fornyelse med tanke på hvilke aktører som blir invitert inn for å delta i viktige diskusjoner. Hvis man ikke klarer dette vil FN fort kunne oppfattes som irrelevant for den oppvoksende generasjon.

UN-Habitat har, sammen med blant annet Norge og USA startet Youth21, som kjemper for å gi ungdommen en plass ved bordet på lik linje som andre aktører.

FNs generalsekretær, Ban Ki-Moon, annonserte i januar at han kommer til å utnevne en Spesialrådgiver for ungdom. Dette var et av forslagene i Youth21-rapporten UN-Habitat produserte i 2011.

Det andre viktige forslaget er å opprette et Permanent Forum on Youth Issues som en parallell til det allerede operative Permanent Forum on Indigenous Issues. UN-Habitat sitt forslag er å opprette et forum for et antall representanter fra medlemsstater og ungdomsorganisasjoner sitter med samme mandat, og opptrer som et rådgivende organ for ECOSOC og andre FN-organisasjoner som behandler spørsmål som påvirker ungdom og deres hverdag.

Forumet er ikke ment å være et beslutningsorgan, ei heller diskutere ungdommens situasjon per se, men et rådgivende forum for hele FN for hvordan ulike programmer og policyer kan ta innover seg ungdommens perspektiver, på lik linje som kvinners, urfolks og andre særinteresser.

Unge mennesker i Mathare, Kenya diskuterer hvordan ungdom kan være en del av beslutningsprosesser og bærekraftig byutvikling. Foto: Jon-Andreas Solberg

En viktig del av konferansen er diskusjonen om mandatet til Spesialrådgiveren for ungdom. Generalsekretæren har annonsert at denne konferansen i Nairobi er så viktig og samler så mange aktører at han ikke vil utvikle mandatet uten å få innspill fra konferansen.

Et viktig moment i sluttdokumentet fra konferansen vil derfor være konkrete innspill til hva denne spesialrådgiveren skal fokusere på, og like viktig; ikke fokusere på. Mange, inkludert UN-Habitat, er bekymret for at den nye posisjon som Spesialrådgiver får oppgaver som innebærer å koordinere FN sin innsats for ungdom.

Dette vil mest sannsynlig føre til at at personen blir for opptatt av papirarbeid i New York, og ikke bruker tiden ute i “felt” hvor han kan møte ungdom og virkelig være et talerør for dem innad i systemet.

Uansett, dette er diskusjoner som vil være en viktig del av konferansen i mars hvor både myndigheter, ungdomsorganisasjoner, FN-organisasjoner, akademia og media kommer til å delta.

Denne artikkelen er skrevet av Jon-Andreas Solberg, som til daglig jobber i UN-Habitat i Nairobi, Kenya.

Back on track

En kan jo ikke si annet enn at tiden flyr!

Jeg er nå tilbake i Nairobi, etter to veldig fine vinteruker i Norge. Alt jeg hadde på "fikselisten" ble gjort, jeg fikk til og med jobbet fem dager som vikar på Eikeli. Riktig så trivelig! (Og ikke minst deilig å tjene litt egne penger;)

Ettersom jeg nå har pensum på plass er jeg klar for seks intensive studieuker. Oppgaver og notater skal inn på maskinen, slik at jeg forhåpentligvis kan få jobbet litt mer etter påske. Motivasjonen er ikke på topp, men det hjelper å ha en tidsfrist!