Hver helg tar vi stort sett hundene med i skogen som heter Karura. Dette er et inngjerdet område med inngangspenger (ca 14kr - ikke veldig mye!) og vakter. Helt strålende!
(veldig alvorlig jeg skulle være da...)
Nå som Jon-Andreas er borte og Charlie ikke får sin daglige løpetur, tar jeg heller med hundene i skogen hver dag. Skulle gjerne likt å bare kunne ta en rundttur i nabolaget, men vår lille mannlige rakker er ikke veldig flink til å gå i bånd. I Karura kan de få løpe fritt. Vi jobber riktig nok med saken! På onsdag fikk vi for første gang besøk av Amy, en amerikansk dame som driver med hundedressur. Målet vårt er at han;
- ikke skal dra så fælt når vi har han i bånd
- ikke skal hoppe inn i bilen før vi gir han lov
- ikke skal ta våre ting (særlig etterhvert Anna Alettes leker) som ligger på gulvet
- skal komme til oss med en gang vi sier det
- ikke skal bjeffe så fælt i bilen.
Amy sa at dette skulle være mer enn overkommelig å få til, så vi håper på det beste!
Ellers kan jeg fortelle at han fortsatt er redd for kuskinnet vi har som teppe i stuen. Hihi. Bildet er tatt når Becky har løftet det opp for å vaske under. Ganske festlig igrunn!
Ellers kan jeg fortelle at han fortsatt er redd for kuskinnet vi har som teppe i stuen. Hihi. Bildet er tatt når Becky har løftet det opp for å vaske under. Ganske festlig igrunn!
