Det er relativt langt fra Nairobi til Mexico, og faktisk enda lengre hjem...
Å bo i Afrika har sine fordeler, men samtidig er det relativt vanskelig å komme seg til den andre siden av Atlanteren med fly uten å dra gjennom Europa. På vei til Mexico mellomlandet jeg i London, mens på vei hjem måtte jeg innom både Miami og London for å komme hjem. Det tar sin tid... På vei bort ventet jeg 8 timer på Heathrow, men med litt rusling i butikker og massasje i loungen gikk det greit. Utrolig mye penger å spare på å sitte i en lounge hvor man har fri tilgang til mat og drikke. Når man i tillegg får gratis massasje i et kvarter fordi man flyr langt, skal man ikke klage :)
I følge Nina har det vært litt spørsmål om hva jeg gjør når jeg er ute og reiser, og svaret er: ikke så mye ;) Litt avhengig av reiseformålet, så handler det ofte en del om møter. Når jeg var i USA i våres, var det møter fra morgen til kveld og det samme når jeg var i Oslo nå i november/desember. Mauritius og Mexico derimot er del av det programmet jeg er ansvarlig for her nede i UN-HABITAT; nemlig Urban Youth Fund, altså et ungdomsfond i FN. Fondet tar imot søknader en gang i året (fra februar til april), og gir penger til ca +/- 60 ungdomsgrupper rundt omkring i verden hvert år. Til sammen gir vi bort mellom 5 og 6 millioner kroner i året.
En viktig del av programmet er kapasitetsbygging i disse organisasjonene. En av de viktige delene av programmet er derfor ulike opplæringsseminarer i prosjektledelse. Der samler vi alle prosjektkoordinatorene fra en region (Sør-Amerika, fransktalende Afrika, Øst-Afrika, og Asia og MENA landene), og gir de en intensiv opplæring i prosjektstyring, inkludert risikoanalyse, stakeholderanalyse budsjettering, rapportering og evaluering m.m. Det er en intensiv uke, men veldig bra. Vi har på alle opplæringsseminarene en fasilator utenfra som kjører seminaret, mens en fra mitt team har sesjonene som omhandler rapportering og regler for fondet. Samtidig som vi som oftest får en del spørsmål underveis, og informerer om UN-HABITAT og FN generelt.
Det varierer litt hvor stor rolle jeg har på sesjonene. På Mauritius (på samme måte som i Senegal og Tanzania i fjor) så har jeg en litt større rolle enn i Mexico. Dette kommer som en følge av språket... Opplæringen i Mexico har foregått på spansk, og der har det vært en annen på teamet mitt også som sitter i Rio til vanlig. Med han på plass som ansvarlig for Latin Amerika-prosjektene (under mitt ansvar selvfølgelig) var det naturlig at han spilte en større rolle enn meg. Derfor ble jeg mer i bakgrunnen og hadde samtaler med Juliano (navnet hans) og prosjektkoordinatorene i pausene. I tillegg hadde jeg oppfølgingssamtale med Juliano i og med at kontrakten hans utløper i februar. Vi ble enige om innhold og lønn i en ny kontrakt for neste år, heldigvis :)
Som sagt, i og med jeg denne gangen hadde en mer tilbaketrukket rolle, ble det mer tid til å gjøre andre ting. Den ene dagen gikk med til møter med nasjonale kontoret for UN-HABITAT (i enkelte land med mye prosjekter er det et nasjonalt kontor, mens i andre land er det bare en representant for UN-HABITAT, i tillegg til de regionale kontorene i Brasil, Japan, Sveits), og prosjektbesøk. Blant annet et prosjekt hvor UN-HABITAT sammen med myndighetene hadde hatt en konkurranse hvor ungdommer kunne utforme et stort parkområde. Totalbudsjettet på arbeidet var på rundt 4,5 millioner kroner, så det er jo litt penger i Mexico. Der blir det både sportsfasiliteter og områder hvor familier kan komme i helgene på piknikk. Veldig interessant prosjekt, som det blir artig å se resultatet av. I tillegg var nasjonale kontoret opptatt av å vise oss litt av hva Mexico City hadde å tilby av historiske steder. Det er jo litt å ta av i Mexico med både Maya, Aztek og andre folkegrupper som har lagt fra seg tingene sine rundt omkring; som pyramider, steinhauger og andre palasser og katedraler :)
Lørdagen var Juliano og jeg på turisttur til blant annet nevnte pyramider. Vi så solpyramiden og månepyramiden. I tillegg besøkte vi verdens tredjemest besøkte religiøse sted: Vår Frue av Guadalupe. I følge sagnet ble Jomfru Maria sett her i desember 1531, og hun blir sett på som Mexico sin skytsengel. Mer enn 20 millioner turister besøker stedet i året, og det var nok av folk der når vi var der også. Den forrige paven var der 3 av 4 ganger han besøkte Mexico, og når han hadde utendørsgudsjeneste der var det mer enn 50 000 mennesker. I selve kirken er det plass til ca 15 000 folk når det er fullt. (for interesserte kan dere lese mer her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Our_Lady_of_Guadalupe ) Vi var egentlig ganske enige begge to at vi har relativt gode jobber; tilnærmet alle andre som var der hadde jo betalt flybillettene sine til Mexico selv... :)
Tilbake til pyramidene. Pyramidene ble bygget før år null og månepyramiden er den eldste. Solpyramiden derimot er den største, og er visstnok verdens tredje største pyramide, ca 75 meter høy. Den er ikke bygget av Aztekerne (ikke Mayaene heller, de holdt til i sør...), men ble oppdaget av Aztekerne lenge etter at de som bygget byen forsvant på grunn av manglende livsgrunnlag. Siden prestene var overhodene i kulturen var det litt kjedelig for dem når det ikke var noe livsgrunnlag for folket, og folk begynte å flytte. Noen århundrer senere kom Aztekerne, og trodde at her hadde det vært noen store folk på gang, så navnet betyr ca "der hvor menneskene ble guder" eller "der hvor menneskene ble kjemper". Uansett, svært område og masse steiner som har blitt flyttet rundt og lagt oppe på hverandre! (litt mer info kan dere finne her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pyramid_of_the_sun og her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pyramid_of_the_Moon ) Jeg visste ikke at det var store pyramider i Mexico, men nå vet dere det også!
Bildene er en god blanding fra uken.
Først noen bilder fra selve seminaret.
Her ser vi nasjonalkatedralen. Den synker, akkurat som tårnet i Pisa, men Mexico har visstnok veldig gode eksperter på feltet... Uansett, mektig katedral!
Her er vi på vei inn i nasjonalpalasset. Bildet på veggen er bare en del av bildet, og viser historien til Mexico fra start til slutt, i hvert fall et godt stykke på vei!
Et hyggelig inslag denne gangen var at Jakob kom ned fra New York. Han flytter hit til Nairobi i april. Artig.
Her spiser vi lunsj med Nina, en av de ansatte på Mexicokontoret.
Her er vi på kontoret og blir presentert for noen prosjekter som vi skal besøke.
Veldig god kaffe!
Her er vi på parkområdet som blir rehabilitert ut fra ungdommens vinnerutkast. Først er det piknikkområde, mens under ser vi et amfiteater ta form.
Visstnok presidentfruen som har fått på plass både tog og fly. De har planer om å bygge en simulator i flyet, noe som hadde vært riktig så morsomt og testet!
Jeg visste ikke at Mexico City, som Venezia, hadde et utbygd kanalsystem og kanalbåter. Men det har de, og man kan holde på hele dagen uten å bli ferdig. Visstnok veldig greit med en guide for å ikke rote seg bort...
Mer seminar. En fasinerende person er han på bildet under. Han vokste opp (og bor fortsatt forsåvidt) i Brasil, nær Fortaleza. De første 20 årene i livet hadde han ikke elektrisitet eller noe annet av bekvemmeligheter vi ofte foretrekker i livet. Men i dag har han økonomiutdannelse og er leder i en gruppe som har ulike sosialprosjekter for ungdom, hvorav et av de er finansiert av oss.
Kunstmuseum.
Vi besøkte også Frida Kahlo museet. Det er hvor hun og Diego Rivera bodde; det såkalte Casa Azul (det blå huset). Fasinerende hus, fasinerende dame. Hun var jo blant annet elskerinnen til Leo Trotsky når han bodde der.
Dette er soverommet til Leo Trotsky. I følge sengen, var han ikke en veldig stor mann i fysisk størrelse, men han hadde en hagle ved siden av sengen. Spenstig :)
Man har god kaffe i Mexico! Her brenner de den selv.
Mariachier er et ofte sett fenomen i Mexico. På Garibaldi square er det veldig mange av dem! Hver kveld kan til en viss grad karakteriseres som 16. mai hjemme... Det setter stemningen vel ?
Guadalupe...
Kjekk, ung mann og et stykk solpyramide.
Det var bratt opp, men likevel må jeg si jeg blir overrasket over hvor dårlig form folk er! Mange som pustet og peste verre, og måtte ta mange pauser. Pyramiden er jo bare 75 meter høy... Uansett, Maria og andre ansatte i Shell og Schlumberger ville slitt litt her uten rekkverk i trappene!
Dette er månepyramiden. Den er eldre, men mindre.
Stående på månen, mens man ser på solen...
The end...
Jon-Andreas
