Noen ganger blir man litt sprø!

Denne uken er grunnene disse:

• Utemøblene skulle bli ferdige på søndag, men pga at fraktbilen ikke hadde kjørelys, kom de ikke før mandag formiddag. Da hadde snekkeren brukt "2 timer" på å komme seg til oss (tar vanligvis 10 min). Alle benkene vippet, så de måtte justeres. I tillegg hadde jeg bestillt fire småbord som viste seg å være langt fra mitt design. Burde levert de tilbake, men da ville det gå enda en uke, så fikk heller rabatt.
• Vår snekker/alt-mulig-mann skulle male benkene for oss. Jeg hadde kjøpt inn både en grunner (pga at benkene skal stå ute) og hvit maling. Jeg poengterte to ganger at han først skulle male på grunneren, la den tørke og så ta to lag med maling. Hva tror dere han gjør? Jo, han blander de to spannene i hverandre og maler på ett støk....hmm...
• Ettersom Jon-Andreas jobber i FN, skal vi ikke trenge å betale skatt på det vi handler. I hverdagslivet er dette litt tungvindt, i og med at det fører med masse papirarbeid, men en gang i blant når vi handler for mye benytter vi oss av muligheten. Før jul leverte vi derfor inn papirer på alt av hvitevarer vi kjøpte. Sist uke fikk vi brev om at dette nå var i orden og at vi bare kunne gå til butikken å få en sjekk. Jeg kjørte derfor på lørdag til butikken, men fikk beskjed om at jeg kunne hente sjekken på tirsdag. Ok, tenkte jeg, men siden jeg lå i sengen hele den dagen, tok jeg heller turen i går. Da får jeg beskjed om at sjefen som skriver sjekkene reiste på ferie på lørdag og ville ikke komme tilbake før noen uker! *pust pust pust* Ettersom jeg har blitt ganske mye flinkere til å si i fra her nede, ble jeg ganske så sint, sa hva jeg mente og de klarte til slutt å finne en annen som kunne skrive ut sjekken, om jeg bare kom tilbake om to timer....
• I mellomtiden skulle jeg treffe syersken som trekker om madrassene til benkene. Vi hadde avtalt et tidspunkt og jeg hadde snakket med henne på mandag for å høre at alt var under kontroll, det var det. Tror dere ikke jeg satt i bilen og ventet i 45 minutter uten at hun dukket opp. Ikke tok hun telefonen eller svarte på meldinger. Så jeg kjørte.  Tidlig kveld ringer Ida og forteller at trekkene har kommet og at jeg kan hente de hos henne (Ida hadde også fått sydd div.). Jeg tok derfor en ny kjøretur til Kitisuru. Fornøyd og glad over at vi endelig kunne ta i bruk madrassene, skulle jeg trekke på stoffet, men da oppdaget jeg selvfølgelig at alt var for lite! Jeg hadde oppgitt nøyaktige mål og hun hadde selv målt madrassene, men allikevel måtte det jo gå galt...må innrømme at jeg ble en smule sint! Så nå har jeg avtalt et nytt møte med denne damen kl 11 og hun skal få lov til å sy om alt. Enjoy! Så får vi håpe vi kan ta i bruk madrassene en gang i fremtiden! 
• (Kan fortelle at heldigvis var sjekken ferdig da jeg kom tilbake til hvitevarebutikken - et lite lysglimt i det minste;)  

Stort sett klarer jeg å bite i meg alle disse finulighetene, men en gang i blant blir man alvorlig sprø!

Enda godt formen er bedre og at vi får besøk i kveld!

Hipp hipp.